Memorial

When I come to the end of the road And the sun has set for me I want no rites in a gloom-filled room. Why cry for a soul set free? Miss me a little--but not too long And not with your head bowed low. Remember the love that we once shared, Miss me--but let me go. For this is a journey that we all must take And each must go alone. It's all a part of the Master's plan, A step on the road to home. When you are lonely and sick of heart Go to the friends we know And bury your sorrows in doing good deeds. Miss Me--But Let me Go

Startside Startside
Cleo

Den 29 februar sovnet Cleo stille inn.

Etter lengre tids sykdom tok vi den tunge bestemmelsen i samråd med vår vetrinær ,om å la Cleo slippe mere smerte. Hun hadde da gått på medisiner over lengre tid uten at de hadde noen virkning på henne. Vi prøvde også natumedisiner og andre alternative behandlinger uten tegn til varig forbedring.

Av hensyn til hennes tilstand og smerter som hun hadde dagelig valgte vi denne tunge avgjørelsen. Det var vondt å se på de plagene hun hadde dagelig og å se på at behandlinger ikke hjalp henne noe særlig.

Hun var en skjønn dame som hadde gjort seg bemerket på utstillinger og hun hadde vært aktiv på lydighetstrening. De siste par årene var hun for det meste hjemme da hun hadde mange infeksjoner som gjorde at hun ikke var i form, dessverre.

Hennes store beskytter her hjemme var Cæsar, ingen måtte komme nærme Cleo, for da var han på plass og passet på henne. Cleo har han passet på og beskyttet siden vi hentet henne hjemme hos Mimmi og Tim på Martenlakes kennel i Umeå. Cleo var en meget spesiell dame som for det meste var mors sin hund. men vi var alle svært glade i henne og for hennes spesielle særtrekk.

Vi håper og tror at hun nå har det godt.

Dette har vært en tung tid for oss her på Ralissa. Både vi og hundene har sørget og spesielt Cæsar. Han har vært rastløs og på leting etter det vi tror er Cleo. Men nå har ting roet seg noe. Carmen mistet jo valpene 14 dager før forventet fødsel opp alt det andre her hjemme også.

Så hva det blir til framover vet vi ikke enda. Slik det nå er så må vi få saker og ting noe på avstand