NKK Tronheim 2008  
24 påmeldte dommer Trainin Zev Israel

Vi våknet klokka 6 på morgenen med sol og allerede da. Men vi ordnet oss og dro i god tid.

På grunn av anleggsarbeid på Leangen der NKK bruker å arr. utstillingen var den flyttet til Kolstad/ Saupstad skiskytteranlegg på Heimdal.

Vi hadde ikke vært der før og var litt spente på forholdene, men god grunn viste det seg.

Det var elendige parkeringsmuligheter inne i skauen og vi ble pekt til å kjøre opp mot en bru. Der ble vi innparkert av 5 andre biler som kom etter oss. Jaja, det måtte vel ordne seg tenkte vi. Telt og alt annet av utstyr ble fraktet til ringen og da så vi ringen. Elendig underlag å springe på, masse hull og groper så her må vi passe på så verken hund eller folk forstuet seg.

Etter en arbeidsøkt med oppmontering av telt og henting av hunder så var vi gjennomvåte av svette. Det begynte å bli veldig varmt etter hvert. Sola steikte og ikke et vindpust var å kjenne..

Med oss var også Randi som skulle stille Cæsars sønn . Han  er bare stilt en gang tidligere og det var på spesialen vår sist år. Vi skulle stille Cæsar i UCH klassen og Dolly i åpenklassen.

Vi visste allerede før Cæsar skulle inn at dette ikke kom til å gå bra. Han hater sol og blir sta og vil slett ikke samarbeide. Han er da veldig tung å stille i ringen. Og jeg slet virkelig i varmen. Det ble ikke noe mer enn 1, 2 konkurr. På ham, men vi forventet ikke mer heller p.g.a varmen. Han har enormt til pels og inne i der blir det helt sikkert varmt.

Dolly i åpenklassen var ikke så preget av varmen, heldigvis. Hjertet banket raskt og pusten gikk tungt da hun ble plassert først i åpen klassen etter en del runder og fram og tilbake. Hun fikk Ck og gikk videre til konkurranseklassen og sjansen på certet var økende.

Du og du nå begynte det virkelig å røyne på med never og pust i varmen. Var så nervøs at jeg glemte å drikke underveis. Var også spent på om Dolly ville holde ut i varmen for den var forferdelig og sola steikte.

Vi var mer i en slags gryte ja men skog rundt. Stakkars de som ikke hadde telt eller skygge til hundene og seg selv.

Så var det konkurranseklasse og vi måtte springe runde etter runde i den varmen. Nesten så man kan kalle det for dyreplageri. Så vant Dolly også denne klassen og hun fikk Cert, ble champion og fikk CACIB.

Så var det bir og bim. Jeg hadde håpet at dommeren tok hensyn til hundene i varmen, men neida. Israels dommer som var godt vant med varmen, men det var ikke vi som sprang i ringen. Vi slet oss runde etter runde, att og  fram, så runder igjen før han endelig bestemte seg, og Dolly holdt ut, det var verre med meg og pusten i varmen. Men hun ble BIR, jippi.

Så var det å vente på gruppa. Etter 5 timers venting i varmen så ble det ingen plasering, men vi er godt fornøyd

TRONDHEIM  1 JULI 2006-07-02

Dommer Per Kr. Andersen og 22 påmeldte

ENDELIG BLE CÆSAR CHAMPION ( RALISSAS AMAZING AMANDUS JUNIOR)

Så var endelig tiden for nkk-utstillingen her, og etter mange fine resultater så var vi nok litt spente før helga. Det ble snakket mye både på telefon og her hjemme om hvordan det ville gå til helga. Vi var spente på hvordan hundene ville oppføre seg da den andre dagen på Oppdal var de ikke helt i toppslaget, og en annen ting som må nevnes i forbifarten.. Jeg haltet, kneet var vondt. Et par dager før påske så vred jeg kneet her ute på gården da Cæsar kom byksende mot meg. Jeg kom meg unna ham men foten sto igjen i singelen og det smalt bare i kneet. Du og du det ble vondt utover kvelden. Dette har resultert i at jeg ikke hadde fått trent hundene skikkelig og haltet nesten fram til forrige uke. Det ble en masse springing opp og ned trapper nå like før ferien og det igjen førte til vann i kneet, noe som ikke er godt.

I løpet av uka etter Oppdal så diskuterte vi om vi skulle bade hundene eller ikke til NKK. Skitne var de nok ikke men det er så rart med det, for når man skal dra å vise fram sine hunder på utstilling så skal de jo være rene og velstelte. Men så var det med pels da, og vårsleppet på den slipper vel ingen unna – heller ikke vi. Uka før vi dro til Oppdal så startet det uheldigvis opp, det ble noen dager med skikkelig godt vær her oppe, og da startet uroen opp ”ville pelsen holde til NKK?”. Både Cleo og Cæsar slapp litt for hver dag, ville det bli nok pels igjen????

FREDAG.Vi badet hundene til Oppdal, det var vi bare nødt til, og da slapp de en hel del men ikke så mye som fryktet. Vi bestemte oss for å blåse de opp uten bading, men det for mye hår opp i lufta ja, det sto som en støvsky rundt oss. Heldigvis sto vi ute og det var jammen bra, .Men de ble da ikke så verst trass i pelsfall. Vi fant ut at det var sikkert flere der med sommerpels, noen helt avrøyta og sikkert noen med en masse pels også, så vi var sikkert sånn midt på treet. Og en annen ting, hvor kunne jeg få lurt i meg noe smertestillende slik at jeg klarte å springe uten for mye smerter? May ble det reddende engel.

Lørdagsmorgen 04.45 sto jeg opp, Stig ville sove litt lengre. Kroppen må jo våkne litt før man starter opp dagen! Etter frokost ble hundene hentet ut og pusset opp igjen av hårcanonen, og det ble ikke så verst heller. Vi ville starte tidlig for å få satt opp teltet nærmest mulig ringen. Av erfaring så vet vi at det kan bli trangt rundt ringen når klokka nærmer seg 09 på morgenen. Vi hadde oppmøte til 10.00 men dro hjemmeifra rundt 06.30 og var framme i Trondheim før 08 på morgenen. Allerede da var det en masse telt rundt omkring, og rundt flere ringer var stappet fullt av telt. Men hvor var ringen vår? Ingen av oss kom på at det var tegnet opp i katalogen, hehehe (kanskje det var noen nerver som spilte oss et puss). Vi fant jo ringen til slutt – helt bortest på plassen, selvfølgelig.

Teltet kom raskt opp og vi fikk tid til en kopp kaffe før vi skulle hente hundene, og varmt så det ut til å bli også. Men hvor ble May av, hun hadde jo det jeg skulle ta for å kunne klare å springe???

Vi hentet hundene og fikk dem på plass og klokka nærmet seg 10,. Da klokka rundet svingen 10 kom May og hennes datter Veronica og Nina. Nina skulle stille Fia for May og Veronica skulle stille labrador. En av disse tre hadde sovnet av, det var ikke May og heller ikke Nina……………………Det hadde vistnok gått fort til Trondheim ja.

Vi så på da juniorene/unghundene var inne, streng dommer var det å, ville dette gå i favør av oss tro?? Pulsen steg raskt da vi skulle i ringen. Mens vi sto og ventet så kom det en trivelig dame bort til oss og ville hilse på Cæsar og spurte også om hun fikk tatt noen bilder av ham. Det viste seg at det var en Dommer som skulle dømme på utstillingen dagen etter. Hun gikk å så på de rasene det var svært lite av i Australia, deriblandt leonberger. Hun syntes Cæsar var en flott gutt.

Da ble vi oppropt og så var vi i ringen, det hadde blitt fryktelig varmt, og varmen slo imot oss da vi gikk opp på betongen som ringen var satt opp på.. Første runde ga 1AK og så skulle vi plasseres i vinnerklasse, og vi sprang flere runder før han plutselig pekte på oss og ga beskjed om at vi skulle gå fram til den første plassen. På nytt ble det løping og da vi stilte opp igjen sa dommer at slik blir det og at Cæsar skulle få CERT. Gjett om jubelen sto høyt både hos oss og flere som så på..Han ble jo Norsk  og svensk champion no. Han hadde 14 norske cert og så fikk han jo 2 svenske da vi var i Umeå for 14 dager siden

Da beste hanne skulle kåres ble Cæsar nr 2 etter Nasse. Dette var vi kjempefornøyde med, selvfølgelig. Alså slik ble det 1AK, 1VK, CERT og 2BHK

Så var det tispenes tur, og dommeren var like streng. Da dommeren hadde en elev her så tok det litt tid for vi måtte stille opp hundene forann begge to. Men han likte tydeligvis ikke Cleo, i hvert fall ikke hodet hennes som han mente var alt for lite. Så det er stor forskjell på dommerene, noe vi alle vet. Forrige helg på Oppdal så tok hun certet og ble bir og i dag ble det det 1AK, 4VK uten noe mer.

Jeg tror ikke han ga noen Ck og kanskje et par HP.

Vi vil gratulere Nasse som ble BIR på NKK og  Bonni som ble BIM. Hun ble også en Champion og fikk CACIB.

Gratulere både til Roe og Marit
Men vi var glade uansett. Cleo skal få nye sjanser senere.

.

.